Premier League er i gang, ikke bare det men to kamper inn. Vi åpnet i en jevn kamp mot Spurs. De hadde riktignok mest ball, men vi var uheldige som ikke vant den synes nå vi, objektivt sett. Uansett, 1 poeng mot Spurs hjemme tar vi med oss. Første kampen uten Toney og Raya, på sin måte ganske merkbart. Samtidig holdt Flekken seg godt, ingen direkte tabber. Mbeumo og Wissa som åpnet på topp var friske og utfordret ofte. Bryan fortsetter å vokse måned for måned, han er alltid farlig ute til høyre.
Så bar det til Fulham for lokalderby. Da samlet de som kunne seg på Eagle Bar på Grønland for å ha treff. Mye gikk galt før kampen, men så fort spillet var i gang var alt glemt. Vi utspilte Fulham mesteparten av kampen, med unntak av få og korte perioder der Fulham styrte. En sterk 0-3 mot rivalen var en perfekt kamp å ha treff med. Stemningen var høytsvevende. Sportslig så var Mbeumo igjen utslagsgivende, sammen med kollektivet Brentford er. Enda bedre kamp fra Flekken var det og, kommer seg fort og kan se rimelig stabil ut.
Mange overganger ble det ikke i sommer, men noen viktige. Collins har startet begge så langt og har vært en klippe bak. Mot Spurs stilte vi tre i Collins, Pinnock og Ajer. Fulham var det kun Collins og Pinnock, og det partnerskapet lukter det brent av. Mee vil og antagelig utfordre når han er tilbake. Men her mener jeg vi har et luksusproblem. I motsetning til på andre siden av banen. Der er mulighetene færre, også nå med Canos i Valencia. Schade kom inn permanent og selv om han ikke har truffet ligaen helt enda så er det mye potensiale der. Siste er at vi er ryktet til Nico Gonzalez fra Fiorentina til en sum som nærmer seg 45 millioner pund. Så på tredje sesongen i Premier League begynner pengene så sitte løsere. En smart signering om det skjer, samme om de går for Brennan Johnson igjen. Trenger en til i angrep med Toney ute, og begge de her er definitive løsninger.
Lørdag er det hjemmekamp mot Crystal Palace og vi krysser fingrene for at vi fortsetter den gode åpningen. Det vil være en del muligheter for å se kamper sammen i Oslo fremover, nesten hver kamp har et arrangement i Facebook gruppa vår. Stikk gjerne innom og bli kjent med de som er der.
Up the Bees!
Vi kan se mye bra fotball fra VM, men det engasjerer meg ikke like mye som når Brentford spiller. Mye har vært sagt og ment om å legge mesterskapet til et land hvor de ikke fikk sin egen serie før i 1972, uten at det er det mest problematiske med FIFAs valg. Det viste seg, ikke overraskende, at hjemmelaget ikke hadde mye å stille opp med da turneringen startet. Ikke mye, som i ingenting.
Endelig er det klart for semifinaler, for det betyr at mesterskapet snart er slutt, og verdens beste liga kan starte opp igjen. For Brentford innebærer det at Tottenham kommer på besøk andre juledag, eller Boxing Day, som de kaller det i England. Det blir spennende å se om vi klarer å ta med oss innsatsen fra kampen mot Manchester City inn i romjula, og håpe at de største stjernene på bortelaget er deppa etter VM, men det spørs.
Det vi lærte mot Manchester City er uansett at vi på en god dag, og med litt marginer, kan slå hvem som helst. Men hvordan gjør vi det egentlig denne sesongen, sammenlignet med den forrige? Etter 15 kamper står vi med 19 poeng etter 4 seire, 7 uavgjort og 4 tap. Etter 15 kamper i fjor var status 17 poeng, etter 4 seire, 5 uavgjort og 6 tap. Den neste kampen vant vi 2-1 over Watford. Ett poeng mot Tottenham og vi er i rute, og la oss håpe vi fortsetter med samme poenghøst som tidligere i år, for i fjor var det et aldri så lite mirakel som til slutt sørget for at vi berget plassen med god margin.
Leser vi avisene var det på grunn av Christian Eriksen, men alle som kjenner Brentford bedre enn 12-åringene i sportsredaksjonene vet at vår sluttspurt ikke bare var Eriksens fortjeneste. Forrige sesong kan strengt tatt deles i fire deler. 1. til og med 9.serierunde, da Raya fikk en lei skade i tapet mot Leicester, 10. til 23.serierunde da han var ute med skade, 24. til 27.serierunde da Raya var tilbake, men Toney var ute og Eriksen ikke spilleklar. På de fire kampene tok vi ett poeng og lå på 17.plass i serien med 24 poeng, bare foran Leeds på kvalifiseringsplass. Sagt på en annen måte; 12 poeng på 18 kamper tilsvarer et snitt på 0,67 poeng per kamp er det samme som at du har full fart tilbake til Championship, men så..
I 28. serierunde, første kamp fra start for både Eriksen og Toney (som hadde fått korona) vant vi 3-1 borte mot nedrykksrival Norwich. Toney lagde hattrick. I stedet for å bli trukket ned i nedrykksstriden tok vi et viktig steg i motsatt retning. Vi fulgte opp med 2-0 over Burnley, tap mot Leicester før det ble tre tette og ei badehette mot henholdsvis Chelsea, WestHam og Watford. Etter 33 serierunder hadde vi plutselig 39 poeng, noe som ved sesongslutt viste seg å ville holdt til ny sesong i Premier League. Men vi var ikke ferdige. Et uavgjortresultat hjemme mot Spurs ble fulgt opp av tap borte mot Manchester United. Vi vant de to neste mot henholdsvis Southampton og Everton, før sesongen fislet ut med en av våre minst inspirerte kamper på lenge. Noe vi som hadde reist til på fellestur kunne bevitne på nært hold.
Hva lærte vi av forrige sesong? 1) David Raya må stå i mål. 2) Ivan Toney må være i form, og 3) vi må ta så mange poeng som mulig på hjemmebane. Forrige sesong hadde vi en nesten eksepsjonelt langvarig formbunn da vi klarte å klore til oss bare 12 poeng på 18 kamper. 10 av poengene på hjemmebane, takket være seier over Everton, Watford og Aston Villa, og uavgjort mot Crystal Palace, mens ni bortekamper gav to poeng.
Vi har noe bedre bredde i stallen denne sesongen, selv om ikke alle som kom i sommer har slått ut i full blomst. I hvert fall ikke foreløpig. Jeg legger til grunn at Thomas Frank & Co har brukt VM-pausen godt slik at de nyeste har blitt enda litt varmere i trøya. Nå handler alt om å holde nøkkelspillere skadefrie og friske, og det vil være til stor hjelp om Ivan Benjamin Elijah «I-BET» Toney ikke får karantene som må sones allerede denne sesongen. Nå må vi vise at forrige sesongs lange og tunge periode skyldtes mange uheldige tilfeldigheter som inntraff omtrent samtidig, og at vi holder nivået
vi nå er på, og får betalt for det. Vi kan ikke basere oss på at «mirakelet» fra vårens sesonginnspurt skal inntreffe igjen, men det trenger vi heller ikke. Holder vi koken med dagens poengsnitt gjennom hele sesongen blir det 48 poeng, og god plassering når Manchester City kommer på pinsebesøk til fellesturen vår.
Jeg er klar for sesongstart 2.0 andre juledag. Da skal Tottenham få merke spillerne våre er klare til kamp, mens stjernene deres fremdeles er desillusjonert og jetlagged etter VM i Qatar.
God jul venner.
