Premier League er i gang, ikke bare det men to kamper inn. Vi åpnet i en jevn kamp mot Spurs. De hadde riktignok mest ball, men vi var uheldige som ikke vant den synes nå vi, objektivt sett. Uansett, 1 poeng mot Spurs hjemme tar vi med oss. Første kampen uten Toney og Raya, på sin måte ganske merkbart. Samtidig holdt Flekken seg godt, ingen direkte tabber. Mbeumo og Wissa som åpnet på topp var friske og utfordret ofte. Bryan fortsetter å vokse måned for måned, han er alltid farlig ute til høyre.
Så bar det til Fulham for lokalderby. Da samlet de som kunne seg på Eagle Bar på Grønland for å ha treff. Mye gikk galt før kampen, men så fort spillet var i gang var alt glemt. Vi utspilte Fulham mesteparten av kampen, med unntak av få og korte perioder der Fulham styrte. En sterk 0-3 mot rivalen var en perfekt kamp å ha treff med. Stemningen var høytsvevende. Sportslig så var Mbeumo igjen utslagsgivende, sammen med kollektivet Brentford er. Enda bedre kamp fra Flekken var det og, kommer seg fort og kan se rimelig stabil ut.
Mange overganger ble det ikke i sommer, men noen viktige. Collins har startet begge så langt og har vært en klippe bak. Mot Spurs stilte vi tre i Collins, Pinnock og Ajer. Fulham var det kun Collins og Pinnock, og det partnerskapet lukter det brent av. Mee vil og antagelig utfordre når han er tilbake. Men her mener jeg vi har et luksusproblem. I motsetning til på andre siden av banen. Der er mulighetene færre, også nå med Canos i Valencia. Schade kom inn permanent og selv om han ikke har truffet ligaen helt enda så er det mye potensiale der. Siste er at vi er ryktet til Nico Gonzalez fra Fiorentina til en sum som nærmer seg 45 millioner pund. Så på tredje sesongen i Premier League begynner pengene så sitte løsere. En smart signering om det skjer, samme om de går for Brennan Johnson igjen. Trenger en til i angrep med Toney ute, og begge de her er definitive løsninger.
Lørdag er det hjemmekamp mot Crystal Palace og vi krysser fingrene for at vi fortsetter den gode åpningen. Det vil være en del muligheter for å se kamper sammen i Oslo fremover, nesten hver kamp har et arrangement i Facebook gruppa vår. Stikk gjerne innom og bli kjent med de som er der.
Up the Bees!
Chelsea undervurderte vår kontringsstyrke og ble grovt straffet
Ok. For å starte et sted så kan jeg si såpass som at dette var mitt personlige høydepunkt i mine år som Brentford supporter. Så langt denne sesongen så har vi hatt våre oppturer og nedturer, men siden Raya kom tilbake og Frank endelig byttet tilbake til 4-3-3 så har det vært vanskelig å skåre på oss, med unntak av noen 0.01 xG skudd, og vi har holdt godt imot.
Vi hadde to kamper nylig vi måtte vinne i Norwich og Burnley. Selv Burnley tenkte nok de fleste at vi hadde vært fornøyd med en uavgjort, og en til i Leicester. Sistnevnte var vi uheldige i og kunne skåret poeng der og. Den vi derimot ikke kunne forvente noe fra var nettopp denne fra Stamford Bridge.
Når jeg så lag-oppstillingen så tenkte jeg først at dette blir defensivt. Men de kom ut som et olja lyn i startblokkene, presset europamesterne inn i et hjørne i de første 10-15 minuttene før de uungåelig tok over. Selv da forsvarte vi oss godt, spesielt fra Christoffer Ajer med en av sine beste kamper i Brentford-trøya. Første omgang gikk forbi med 0-0 og jeg øynet håp om 1 poeng her. Andre omgang startet med et fyrverkeri på godt og vondt. Alt startet med en fantomskudd fra Antonio Rüdiger. Midtstopperen(!!) fyrte av fra rundt 40 meter, rett utenfor rekkevidden til Raya og stang inn. Typisk mål imot i det siste egentlig.
Usikker på om vi kunne forventet det som etterfulgte målet. Vi gikk rett i angrep etter målet, noen gode kombinasjoner fører til at Janelt kliner til med venstre rett i kassa. Jubelen slår til hos alle Brentford fans, enten på Stamford Bridge eller i stua. Like etter er vi i angrep igjen, og igjen er Janelt på fremfot. Innlegget kommer til vår nye messias, Eriksen, og han får notert sin første skåring for Brentford. Kunne nesten ikke tro hva jeg så på skjermen! Ikke lenge etter er det igjen tyskeren Janelt som skal få sette sin andre for kvelden, og 1-3 står det på stillingstavla. Champions League mestere, VM vinnere Chelsea resignerer totalt frem til Wissa får satt enda et mål fra benken. De fleste måtte nok klype seg i armen her, både Brentford og Chelsea fans.
Chelsea kommer tilbake mot slutten og prøver seg frempå, Havertz var nære flere ganger og får også et mål blåst av for offside/hands. Allikevel blåser dommeren i fløyta og det utrolige er et faktum. Brentford vinner lokalderbyet 1-4 og sikrer seg enda 3 poeng, og er nå nesten garantert en sesong 2 i det gode selskap.
Tok meg noen dager å starte på denne fordi gledesrusen måtte legge seg først, men fikk et flashback samtidig her og smiler imens jeg skriver. Dette blir en av de beste kampene vår kjære lille klubb har spilt i moderne historie. Har vunnet med fler mål før, men det å overkjøre et av de beste lagene i ligaen på denne måten var det ingen som kunne forvente. Nervene for nedrykk begynner nå også å kjølne. Up the Bees!
